Author: a2n_adm

Mange pasienter glemmer å spørre oss hvorvidt vi anbefaler eller advarer om bruk av tyggegummi.

Vi deler vår kunnskap med deg for at du skal føle deg trygg og vite at du tar gode valg som påvirker tannhelsen positivt.

Bli smart med tyggis

Amerikansk forskning viser at ungdom kan få bedre resultater i skolen ved å tygge tyggegummi. I en studie utført ved Baylor College of Medicine i Houston, USA, fant forskerne at elever som tygget tyggis i løpet av en mattetime, forbedret karakteren sin i en standard matteprøve i løpet av 14 uker. De hadde også bedre karakterer ved semesterslutt enn elevene som ikke tygget tyggegummi, skriver Reuters Health.

– Dette er første gang vi på ekte vis har klart å vise at elever presterer bedre når de tygger tyggis, sier Gil Leveille ved Wrigley Science Institute, som er forskningsdelen til tyggegummigiganten Wm. Wrigley Jr. Company, som finansierte studien.

Bedre konsentrasjon
Tyggegummi endrer kortisolnivåene i spytt. Dette stressproduserende hormonet kan reduseres med opptil 16% når noen tygger tyggegummi. Lavere stressnivå betyr at sinnet kan slappe av og konsentrere seg bedre.

Sliter du med ising i tennene? Les hvordan vi avslører hull i tennene.

Redusert appetitt
Det har blitt sagt at det å tygge tyggis bidrar til å lure magen, slik at du kan unngå å spise hele tiden. Dette er spesielt gunstig for å unngå matvarer med dårlige næringsstoffer som søtsaker og brus.

Si farvel til halsbrann

Tyggegummi stimulerer spyttproduksjon slik at mat og væsker lettere passere gjennom spiserøret. Dette fører til kroppen nøytralisere syre mer effektivt.

Smaker som peppermynte, grønnmynte (spearmint) og er spesielt anbefalt. Fruktige smaker kan være ubehagelige da de kan forårsake magesmerter.

Klinisk undersøkelse

Ved en undersøkelse vil man foreta en grundig kontroll av tenner og tannkjøtt. Tungen, munnhulens slimhinner, samt kjeveledd og tyggemuskler undersøkes også. Slik vil man kunne kartlegge hvilket behandlingsbehov pasienten har, og basert på dette lage en behandlingsplan. En klinisk undersøkelse er likevel ikke nok til å avdekke alle typer sykdom i munnhulen.

Røntgenbilder

Derfor må tannlegen også vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med undersøkelsen. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke patologi i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster. I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand (for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.

Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Bitewings gir tannlegen informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan bitewingbildene måtte suppleres med andre småbilder (for eksempel rotbilder) av avgrensede områder.

Panoramarøntgen (OPG) er en type oversiktsbilde som kan benyttes der behandlingsbehovet er særlig stort. Det kan også være en fordel med OPG ved planlegging av implantatbehandling eller dersom visdomstenner skal opereres ut. Panoramabilder er som regel ikke like detaljerte som de vanlige røntgenbildene. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med slike. Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen.

Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Det anses derfor ikke som noen helserisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivil­lig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennene.

Tannstensfjerning, puss og poléring

Etter undersøkelsen er det vanlig at tannlegen eller tannpleieren fjerner tannsten og misfarging fra tennene.Tannsten består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som avleires og legger seg på tannflaten som et hardt belegg. Det sitter så godt fast at det er nærmest umulig å fjerne på egen hånd med tannbørsten.

Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfargninger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan også være vanskelige å fjerne selv.

Tannlegen eller tannpleieren har derimot mulighet til å fjerne både tannsten og overfladiske misfarginger ved å rense, pusse og polere tennene. Tannstenen fjernes enten med maskin eller ved å skrape den bort med håndinstrumenter. Misfarginger kan poleres bort med en spesiell pussepasta som inneholder ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene.